Barneombudets "Eksperthåndbok"

Hva er eksperter?
FNs barnekonvensjon artikkel 12 sier at barn har rett til å bli hørt i saker som angår det, og at barns meninger skal tillegges vekt.

Barneombudet holder ekspertmøter og oppretter ekspertgrupper for at barn og unge med ulike erfaringer skal bli hørt, og for at deres meninger og erfaringer skal komme frem når myndighetene tar beslutninger som angår den aktuelle gruppen barn. 

Ekspertenes oppgave er først og fremst å gi Barneombudet råd om hva vi kan anbefale for at samfunnet bedre kan hjelpe barn og unge i en tilsvarende situasjon. 
 

"Everybody put your hands together!” Tilrettelegging for elevenes aktive deltagelse i skolekonsertene

Elevmedvirkning er ofte et element i skolekonsertene uten at verken funksjonen eller elevenes utbytte av medvirkningen er gjennomtenkt. Hva vil vi med elevmedvirkning i våre konserter? Det er helt naturlig at skolen ønsker et læringsutbytte fra skolekonsertene, men det må være en forskjell mellom en tilrettelagt konsert og en musikktime. De fleste skolekonsertutøvere er på turné på grunn av deres musikalske ferdigheter og kunstnerisk vilje. I hvilken grad innehar disse utøverne også metodikk for å aktivisere elevene på en meningsfull måte? Elevmedvirkning kan være med på å skape bedre forankring hos elevene, men omfattende elevaktiviteter kan også være med på å svekke lytteopplevelsen ved å overfokusere på lytternes egenprestasjon. Hvordan finner vi balansegangen? 

Barn og bevegelse

I barnas verden er musikk og bevegelse nesten uadskillige. Barn utforsker deres verden på en fysikalsk måte - også deres musikalske verden. Musikk, den auditive kunstart, oppleves også i rom og tid med hele kroppen. Dette gjør bevegelse til en naturlig portal inn i musikken.

Bevegelse hjelper barn til å oppleve musikalske begreper (som puls, linje, form, osv.) på en direkte og forståelig måte. Bevegelse som respons til musikk kan være intuitiv og spontan, men disse naturlige reaksjonene kan (og bør) forsterkes og videreutvikles med kyndig veiledning.

Helt fra spedbarnsstadiet lytter barn til musikk og beveger seg til den. Innen barn er 6 måneder kan de bevege seg grovt (men ikke synkront) etter musikk. Ved 2 års alder ser vi barn som vogger fra side til side og gynger opp og ned i respons til en rytmisk puls. Barn ved 3-4 års alder utvikler evnen til å lytte konsentrert til musikk. Samtidig ser vi en reduksjon i mangfold av deres bevegelser til musikk, i det de går inn i en fase hvor de perfeksjonerer de bevegelsene de kan fra før. Barns fysiske utvikling gjør at mellom 4 og 6 år kan de ofte bevege seg i takt (særlig til musikken med jevn puls 120-200 bpm).

Barn utvikler sin bruk av de store muskelgruppene (nødvendig for gåing, hopping, hinking, løping, osv) før de utvikler finmotorikken (nødvendig for tegning, skriving, manipulering av små gjenstander, osv). Gutter bruker lengre tid på grovmotorisk utvikling og kommer senere til en utvikling av finmotorikken. Evnen til å koordinere grovmotoriske bevegelser og uttrykke seg med bevegelse, utvikles jevnt opp til 10-11 års alder.

Barn er svært imitative i sine bevegelser til musikk. Ekspressive bevegelser er påvirket av barns tendens til å imitere sine likealdrende (Flohr & Brown, 1979).

Evnen til å bevege seg til musikk utvikles i forhold til alder. Innen tredje trinn kan de fleste barn holde en jevn rytmisk puls. Utviklingsmønstrene er tydelige. Når barneskoleelever blir bedt om å gjenta rytmer, klarer den beste gjengivelsen muntlig, moderat gjengivelse med klapping og den minst presise gjengivelse med tramping. Barn viser en gradvis men tydelig økning i presisjon i løpet av de første tre klassetrinn i disse typer rytmiske bevegelser. (Jenter presterer som regel bedre enn gutter på dette. Guttenes prestasjoner kan ligge opp til et år bak jentene).

Bevegelsesaktiviteter under konserten

Bevegelser kan oppstå spontant under konserten (såkalt "rhythmic entrainment" eller medrivning). Dette kan begynne å skje så fort tempi beveger seg vesentlig over hvilepulsen (ca. 92-96 bpm). Store publikumsgrupper begynner ofte å bevege seg til en stabil og tydelig puls mellom 120 og 200 bpm. Spontane bevegelser til musikk er avtagende ved høyere tempi (bevegelse kan også forekomme ved høyere tempi, men da vanligvis i forhold til en halvering av pulsfølelse).

Bevegelser blir ofte satt i gang under konserter (ofte i form av klapping i takt). Selv om denne type aktivitet kan se ut som en type medrivning er det ingen pålitelig indikasjon på engasjement med og/eller i musikken. Det skader ikke å sette et konsertpublikum i gang med bevegelser, men disse må være relevante til den rytmiske egenart av den musikken som spilles. Det er lettere å få i gang spontanbevegelse ved å spille i et gunstig tempo for så å øke intensiteten musikken.

Det er også viktig med klare rammer slik at aktiviteter som settes i gang også avsluttes. Et U-trinnspublikum som klapper i takt skaper energi og en følelse av samhold i øyeblikket. Når den samme klappeaktiviteten får lov til å dø ut over tid isteden for å få en avslutning, forsvinner energien og publikums engasjement.

Tradisjonelle bevegelser som klapping og marsjering er ikke de best egnede bevegelser for barn å oppleve rytme med. En kroppsbevegelse som er fri, flytende og kontinuerlige er å foretrekke for mange barn. Denne bevegelsen bør fokusere på et rytmisk tyngdepunkt i kroppen framfor isolerte bevegelser i armer eller ben (Scheuter & Schleuter, 1985)

Særlig i barneskolen kan bevegelsesaktiviter brukes til å forsterke musikkforståelse og fokusere på lyttingen. Bevegelser kan gjenspeile musikkens karakter eller være i respons til begreper tilstede i musikken (form, linje, dynamikk, variasjon, foredrag, osv.). Bevegelser som settes i gang ved gjentagende elementer i musikken, gjør at barna må lytte etter og identifisere hva som skjer i musikken for så å utføre bevegelser. Slike aktiviteter er også med på å bygge en grunnleggende forståelse for musikalsk form og andre musikalske elementer.

Kompleksitetskurven

Kompleksiteten over tid er et viktig element å ta hensyn til når medvirkning under en konsert planlegges. Er aktiviteten for enkel, eller om det skjer over for lang tid, blir det lite engasjerende. Aktiviteter som er for kompleks, risikerer å skape en fokus på fysisk mestring som løsriver aktiviteten fra sin musikalsk sammenheng. Av den grunn er det viktig å prøve ut aktiviter med referansegrupper av barn i forskjellige alder for å bekrefte hvilke valg som styrker konsertopplevelsen. Metodikken spiller en stor rolle i og med at middelmådig metodikk fort fører til en innlæring som ikke utløser mestring, mens effektiv innlæringsmetodikk skaper den trygghet og overskudd som trengs for en helhjertet deltakelse.

Alder
Utviklingsaktivitet
0-6 måneder
Reagerer til musikk med økt motorisk aktivitet, men uten synkronisering til rytmen
2 år
Reagerer med vugging, gynging og vifting av armene til rytmen
Uvikler gå- og løpeferdigheter
Forsøker å imitere klappe-bevegelser
3-4 år
Øver på kjente bevegelser ved å gjenta dem
Finner på og imiterer nye bevegelser
Begynner å utvikle grovmotoriske ferdigheter som hopping
Kan fremføre enkle bevegelser til sanger og i organisert lek
5-6 år
Begynner å utvikle rytmisk klapping og trommebevegelser
Begynner å utvikle kompliserte grovmotoriske ferdigheter som asymetriske løpesteg (gallopering) og hoppetau
Kan fremføre enkle folkedanser i linje og ring
Begynner å utvikle finmotorikken til tegning og skriving
6-7 år
Begynner å utvikle kompliserte grovmotoriske ferdigheter som det å hinke
Reagerer (ofte) til musikk ved å klappe og bevege seg i takt (achievement of beat competance)
Klarer å følge puls og dynamikk i musikken og kan vise endringene i musikken gjennom bevegelser
Kan fremføre en stabil rytmisk puls på trommer og rytmepinner (men trenger veiledning med forberedende bevegelser)
8-9 år
Kan vedlikeholde et stø puls med klapping, tromming eller lignende bevegelser
Kan gjenskape rytmer muntlig, med klapping eller tramping
Kan fremføre ostinatfigurer på xylofon (men trenger veiledning med forberedende bevegelser)
Utvikler nødvendig finmotorikk for blokkfløyte eller keyboard-spill
Kan reagere til endringer i musikken (tempo, rytmiske mønstre, tekstur) med bevegelser.
Kan fremføre mer kompleks folkedanser i ring, linje, firekant og i par
Kan dirigere forskjellige taktarter med rytmisk presisjon
10-12 år
Utvikler tilstrekkelig finmotorikk (og koordinering av pust og bevegelse) for opplæring på blåseinstrumenter.
Liker fysisk utfoldelse. Kan foretrekke idrett foran danseaktiviter
Kan fremføre rytmisk kanon med bevegelse til musikk (fire slag tidligere) mens man lytter til andre rytmer
Kan reagere til to forskjellige elementer i musikken gjennom simultanbevegelse (eks. trampe pulsen og samtidig klappe en annen rytme)

Kilder:

- Campbell, Patricia Shehan. Scott-Kassner, Carol. Music in Childhood, From Preschool through the Elementary Grades. Thomson Schirmer, Third Edition, 2006.

- Gordon, Edwin E. A Music Learning Theory for Newborn and Young Children. Chicago. GIA Publications. 1997

- Hammershøj, Henny. Barnets musikalske vei. København. TANO a.s. 1995

- Susan Young. Music with the Under-fours. New York. Routledge. 2003.

Barn og rytme

Man behøver ikke observere barn i lek i mer en noen minutter for å se at rytme nesten alltid er tilstede i barnas verden. Rytme åpenbarer seg i alt barn gjør. Rytme er forankret i deres språk, deres bevegelser og deres interaksjon.

Allerede i tredje trimester kan fosteret høre lydene rundt seg. Mors jevne hjerteslag er den første opplevelse av en stabil rytmisk puls. Et mangfold av rytmer omringer barn fra fødselen og det tar kort tid før småbarn påvirkes av disse rytmer - og starter å utforske og skape sine egne rytmer.

Barnas spontansang blir stadig mer rytmisk med alderen. Fra en sped begynnelse som melodisk "babbel" (1 år - 18 måneder), kan barn allerede ved det andre leveår, begynne å ramme inn sine melodier med en gjenkjennelig pulsfølelse. Rundt 3 år kan vi ofte høre begynnelsen av en taktfølelse og gjentatte rytmiske mønstre i barns spontansang. Særlig barn med tilgang til musikkaktiviteter i barnehagen samler et repertoar av sanger, vers og rytmisk tale som danner modeller for videre eksperimentering. Førskolebarns forsøk til å gjenta sanger og melodier de har hørt, blir mer presis (i både rytmisk og melodisk gjengivelse) innen de nærmer seg skoleålder.

Moorehead og Pound (1978) observert at førskolebarn klarer å danne en jevn puls, men uten den betoning som er med på å skape taktfølelsen. Såkalt "beat competance" er vanligvis tydelig i de fleste 6-åringer, og mange barn utvikler evnen til å gjenta rytmiske mønstre og skape en stabil rytmisk puls før de begynner på skolen. Innen barn har begynte i 1-trinn kan de ofte skille mellom rask og langsom, og lang og kort. (En slik begrepsdannelse er kun mulig etter at barn har lært begrepene "samme" og "forskjellige"). Utvikling av disse sentrale rytmiske begreper forbereder forståelsen av rytmisk notasjon (selv om språklige leseferdigheter pleier å utvikle seg 6-15 måneder i forkant av leseferdigheter knyttet til et notebilde).

Før 8-års alder er rytme den sterkeste faktor i barns oppfatning av musikk (Funk,1977). Regelmessige rytmiske mønstre er raskere oppfattet av barn enn uregelmessige rytmiske mønstre (Sink, 1983). Når tempoet er jevnt, er det karakteristisk at barn gjentar et rytmisk mønster raskere enn modellen. Barn har en tendens til å øke tempoet ved hver repetisjon av mønsteret (Grieshaber, 1987). Rytmisk nøyaktighet ivaretas bedre med enkle, grovmotoriske bevegelser (mirrored movement) enn med kompleks grovmotorikk (asymetrical sensory-thythmic movement). Grovmotoriske bevegelser med armer eller overkroppen er lettere enn tilsvarende bevegelser med bena (som marsjering eller tramping. Bevegelser med et sluttpunkt er enklere enn bevegelser uten et bestemt sluttpunkt (Jordan, 1994).

Store deler av barnas rytmeforståelse utvikler seg uten instruksjon. Evnen til å fremføre, kode rytme i form av notasjon og dekode notasjon gjennom lesing, er aktiviteter som trenger kyndig veiledning. Forståelse av et skriftlig notebilde, er avhengig av at rytmiske begreper har etablert seg først som fysiske erfaringer hos barna. Forståelse er også avhengig av en effektiv læringsmetodikk som ikke presenterer begrepene i feil rekkefølge, eller med feil betydning og verdier. Mangelfull metodikk kan forårsake såkalt "proaktiv interferens", d.v.s. at den måten barna lærer et begrep på, kommer i veien for senere begrepslæring.

Barns viktigste rytmiske ferdigheter består av å kunne bevege seg i 2-takt og 3-takt etter en jevn rytmisk grunnpuls. Edwin Gordon har forsket mye på utvikling av melodiske og rytmiske ferdigheter i de først seks leveår. Hans arbeid gir et solid, faglig utgangspunkt for tilpassing av rytmeaktiviter for ulike alder.

Alder

Utviklingsaktivitet
0-1 år
Viser rytmisk vugging, gynging og andre grovmotoriske tegn
1-2 år
Viser "babbel" i uregelmessige rytmiske mønstre
Danseaktige rytmiske bevegelser
2 år
Synger spontansanger bygd rundt regelmessig rytmisk puls og gjentatte rytmiske mønstre
3 år
Synger spontansang med følelser for taktart og med regelmessige og gjentagende rytmiske mønstre
Imiterer korte rytmiske mønstre
4-5 år
Følger i takt etter en etablert rytmisk puls og klarer å tromme med
Begynner å utvikle rytmisk klapping og tromming
Imiterer korte rytmiske mønstre på instrumenter (trommer, rytmepinner, xylofon, osv.)
6-7 år
Klarer å skille mellom lang og kort, og rask og langsom
Kan fremføre sanger raskere og langsomere
Kan fremføre, lese og skrive enkle rytmer etter relevant instruksjon (åttedels-, firedels- og halvnoter)
8-9 år
Kan fremføre, lese og skrive enkle punkterte- og synkoperte rytmer etter relevant instruksjon
Kan gjenkjenne og dirigere musikk i 2/4, 4/4, 6/8 og 3/4 takt
9-10 år
Kan fremføre, lese og skrive enkle sekstendelsrytmer (uten punktering. ikke i 6/8) etter relevant instruksjon
Kan gjenkjenne og dirigere musikk i alla brev og sammensatte taktarter (9/8, 12/9)
10-12 år
Kan fremføre, lese og skrive punkterte åttedels- og sekstendelsrytmer
Kan gjenkjenne og dirigere musikk i asymetriske taktarter (5/8, 7/8) etter relevant instruksjon

Kilder:

- Campbell, Patricia Shehan. Scott-Kassner, Carol. Music in Childhood, From Preschool through the Elementary Grades. Thomson Schirmer, Third Edition, 2006.

- Gordon, Edwin E. A Music Learning Theory for Newborn and Young Children. Chicago. GIA Publications. 1997

- Hammershøj, Henny. Barnets musikalske vei. København. TANO a.s. 1995

- Susan Young. Music with the Under-fours. New York. Routledge. 2003.

Sangaktiviteter i skolekonserter

Et skolekonsertpublikum blir ofte invitert med på sangaktiviteter i løpet av konserten. Dette kan være i form av sanger elevene kjenner fra før, sanger lært av elever i forkant av konsertbesøk eller strofer og vers lært under selve konserten.

Vi ønsker alle at barna er trygg nok til å delta uhemmet under konserten, men hvordan kan vi tilrettelegge for sangaktiviteter hvor barna kan synge med hele hjertet og av full hals?

Det finnes mange årsaker til halvhjertet oppslutning rundt sangaktiviteter:

- manglende forberedelser
- dårlig presentasjonsmetodikk under konserten
- valg av aktiviteter som gjør at elevene føler seg utsatt eller utrygg som medvirkende.

6.- 10. trinn er kanskje mest utsatt fordi de er bevisst sine omgivelser og det er viktig for dem å være en akseptert del av en større gruppe av likealdrende (stadig viktigere fra 6. trinn og oppover). Hvis ikke sangaktiviteten når en stor oppslutning med en gang, er det vanskelig for utøverne å bygge det opp etterpå. Konsertsekvenser som er avhengig av stor stemning og deltakelse risikerer å falle og svekke sin plass i konsertens totalform. Komplisert medvirkningsoppgaver risikerer å få barna så fokusert på å prestere "riktig" og mestre oppgaven at musikkopplevelsen blir borte for dem.

Vi har alle opplevd halvhjertet respons til sangaktiviteter i skolekonserter der utøverne prøver å få opp stemning. "Kom igjen! Ta litt i da!" Er sterkere sang (eller roping) det vi egentlig er etter? Er lydstyrken av fellessang en suksesskriterie? Eller er vi ut etter god klangdannelse, renhet og god frasering?

Vokalt omfang

Den viktigste (og enkleste) tilpassingen vi kan gjøre, er å sikre oss at sangene passer til barnas mest tilgjengelige vokalomfang.

Småbarn begynner å utforske sin stemme fra fødselen, men det er i førskolealder og barneskolealder at barn virkelig oppdager sin sangstemme. Barn i 4-5 års alder lærer å skille mellom språkstemme og sangstemme. 4 åringer er også i stand til å utvikle grunnleggende begreper om tonehøyde og melodi. Dette har de ikke evnen til å snakke om, men de er som regel i stand til å vise sin forståelse av disse begrepene. Selv om barn i denne alder kan ha et stemmeomfang av nesten to oktaver, er kjerneomfanget fra d1 til a1. Dette omfanget utvikler seg stadig med alder. Det vokser til c1-b1 ved 6-7 års alder. Barn i 8 års alder vil ha et praktisk stemmeomfang på omtrent en oktav (c1-d2) og vil kunne holde en melodi innenfor en gitt tonalitet. Barn har mer å gå på oppover og vanskelig for å utvikle stemmen i den dype registeret. 11-12 åringer vil utvikle et omfang som dekker nesten to oktaver (g-g2), men dette er også begynnelsen av den tiden der guttestemmene er i endring og det er ofte risikabelt for dem å synge høyere enn deres mellomregister (ca. til a1). Summen av dette er at d1-a1 er et trygt omfang for barneskoleelever og at D-dur kan være en gunstig toneart for medvirkning.

Det er lettest for barn å synge diatoniske melodier, og lettere med diatonikk som går oppover enn nedover. Intervalsprang er noe vanskeligere enn diatonikk, men treklangsmelodikk er en trygg inngang. Her er det også lettere å synge oppover enn nedover.

Presentasjonsmetodikken

Skolekonsertprodusenter er vant til å hente inn ekstern ekspertise i produksjonsprosessen. Dette gjelder ofte sceneinstruktører, koreografer, scenografer eller ressurspersoner innen A/V eller tekstskriving. Det er sjelden vi henter inn musikkpedagoger for å hjelpe oss å forme presentasjon og innlæring av sangaktiviteter. Her har vi en stor mulighet til å sikre gjennomføring av sangaktiviteter, og gjøre slike sekvenser til et mer pålitelig og stabilt innslag i konserten.

Relevans

Hvorfor involverer vi elevene? Er det et pliktløp som alle konserter må/bør ha? Er det med på å gi elevene bedre tilgang til konsertopplevelsen? Er det for å tilfredsstille de voksne fordi aktiv deltakelse er lettere å få øye på enn en lytteopplevelsen?

Hver produksjon har sine egne behov og hver konsert møter et unikt skolemiljø. Det er viktig at medvirkning er med på å trekke publikum nærmere musikken for at aktiviteten skal ha en relevant funksjon som en del av konserten. Erfaringsmessig kan medvirkning være et høydepunkt i en konsert og avgjørende for konsertens form og formidling eller ikke nødvendig for formidlingseffekten - kanskje rett og slett forstyrende! Denne situasjon understreker hvor viktig produsentens erfaring og eksterne blikk er ift konsertens mange valg og vurderinger.

Alder

Utviklingsaktivitet
0-1 år

Vokalisering (babbel) vokaler og konsonanter
1-2 år

Babbel i uregelmessige rytmiske mønstre
Imiterer fasongen av sangenes melodiske fraser, men uten bestemte tonehøyder

2 år
Babbel i utvidede melodiske fraser
Babbel i intervaller dominert av liten sekund og liten ters

3 år
Finner på spontane sanger med bestemte toner og gjentatte rytmiske og melodiske mønstre

4-5 år
Oppdager forskjellen mellom "snakkestemmen" og sangstemmen
Varierer uttrykksomfang fra lett og luftig (personlig sang) til høylytt rop (utadvendt kommuniserende)
Synger spontansang som kan dekke 2 oktaver
Synger rent innenfor et omfang av fem toner - D1 til A1

6-7 år
Synger rent innenfor et omfang av C1-B1 (med stabilitet i et mindre omfang)
Kan utvikle hodeklang med riktig veiledning
Begynner å utvikle foredrag med stemmen

7-8
Synger rent i omfang av en oktav C1-C2, D1-D2 (med stabilitet i et mindre omfang)

8-9 år
Synger rent fra Bb-Eb2 (med stabilitet i et mindre omfang)
Kan fremføre sang i enkle harmoniske sammenhenger (som melodi over en vokal ostinat eller liggende tone)

9-10
Synger rent fra A-E2 (med stabilitet i et mindre omfang)
Synger med økende grad av resonans i stemmen (9-12 år)
Kan oppleve første endring i egen stemme (gutter fra 10 år)
Kan fremføre kanon, obligatlinjer og kontramelodier
Kan synge med stiltilpasset foredrag (med veiledning)

10-11
Synger rent fra Ab-F2 med stabilitet mellom C1-C2
Utvikler stilpreferanser ift repertoar
Foretrekker sanger i midtregisteret
Foretrekker sanger uten sentimentale eller barnslige tekster
Kan fremføre sanger med 2-delt harmoni

11-12
Synger rent fra G-G2 med stabilitet mellom C1-C2
Kan fremføre sanger med 3-delt harmoni

Kilder:

- Campbell, Patricia Shehan. Scott-Kassner, Carol. Music in Childhood, From Preschool through the Elementary Grades. Thomson Schirmer, Third Edition, 2006.

- Gordon, Edwin E. A Music Learning Theory for Newborn and Young Children. Chicago. GIA Publications. 1997

- Hammershøj, Henny. Barnets musikalske vei. København. TANO a.s. 1995

- Susan Young. Music with the Under-fours. New York. Routledge. 2003.