Et skolekonsertpublikum blir ofte invitert med på sangaktiviteter i løpet av konserten. Dette kan være i form av sanger elevene kjenner fra før, sanger lært av elever i forkant av konsertbesøk eller strofer og vers lært under selve konserten.
Vi ønsker alle at barna er trygg nok til å delta uhemmet under konserten, men hvordan kan vi tilrettelegge for sangaktiviteter hvor barna kan synge med hele hjertet og av full hals?
Det finnes mange årsaker til halvhjertet oppslutning rundt sangaktiviteter:
- manglende forberedelser
- dårlig presentasjonsmetodikk under konserten
- valg av aktiviteter som gjør at elevene føler seg utsatt eller utrygg som medvirkende.
6.- 10. trinn er kanskje mest utsatt fordi de er bevisst sine omgivelser og det er viktig for dem å være en akseptert del av en større gruppe av likealdrende (stadig viktigere fra 6. trinn og oppover). Hvis ikke sangaktiviteten når en stor oppslutning med en gang, er det vanskelig for utøverne å bygge det opp etterpå. Konsertsekvenser som er avhengig av stor stemning og deltakelse risikerer å falle og svekke sin plass i konsertens totalform. Komplisert medvirkningsoppgaver risikerer å få barna så fokusert på å prestere "riktig" og mestre oppgaven at musikkopplevelsen blir borte for dem.
Vi har alle opplevd halvhjertet respons til sangaktiviteter i skolekonserter der utøverne prøver å få opp stemning. "Kom igjen! Ta litt i da!" Er sterkere sang (eller roping) det vi egentlig er etter? Er lydstyrken av fellessang en suksesskriterie? Eller er vi ut etter god klangdannelse, renhet og god frasering?
Vokalt omfang
Den viktigste (og enkleste) tilpassingen vi kan gjøre, er å sikre oss at sangene passer til barnas mest tilgjengelige vokalomfang.
Småbarn begynner å utforske sin stemme fra fødselen, men det er i førskolealder og barneskolealder at barn virkelig oppdager sin sangstemme. Barn i 4-5 års alder lærer å skille mellom språkstemme og sangstemme. 4 åringer er også i stand til å utvikle grunnleggende begreper om tonehøyde og melodi. Dette har de ikke evnen til å snakke om, men de er som regel i stand til å vise sin forståelse av disse begrepene. Selv om barn i denne alder kan ha et stemmeomfang av nesten to oktaver, er kjerneomfanget fra d1 til a1. Dette omfanget utvikler seg stadig med alder. Det vokser til c1-b1 ved 6-7 års alder. Barn i 8 års alder vil ha et praktisk stemmeomfang på omtrent en oktav (c1-d2) og vil kunne holde en melodi innenfor en gitt tonalitet. Barn har mer å gå på oppover og vanskelig for å utvikle stemmen i den dype registeret. 11-12 åringer vil utvikle et omfang som dekker nesten to oktaver (g-g2), men dette er også begynnelsen av den tiden der guttestemmene er i endring og det er ofte risikabelt for dem å synge høyere enn deres mellomregister (ca. til a1). Summen av dette er at d1-a1 er et trygt omfang for barneskoleelever og at D-dur kan være en gunstig toneart for medvirkning.
Det er lettest for barn å synge diatoniske melodier, og lettere med diatonikk som går oppover enn nedover. Intervalsprang er noe vanskeligere enn diatonikk, men treklangsmelodikk er en trygg inngang. Her er det også lettere å synge oppover enn nedover.
Presentasjonsmetodikken
Skolekonsertprodusenter er vant til å hente inn ekstern ekspertise i produksjonsprosessen. Dette gjelder ofte sceneinstruktører, koreografer, scenografer eller ressurspersoner innen A/V eller tekstskriving. Det er sjelden vi henter inn musikkpedagoger for å hjelpe oss å forme presentasjon og innlæring av sangaktiviteter. Her har vi en stor mulighet til å sikre gjennomføring av sangaktiviteter, og gjøre slike sekvenser til et mer pålitelig og stabilt innslag i konserten.
Relevans
Hvorfor involverer vi elevene? Er det et pliktløp som alle konserter må/bør ha? Er det med på å gi elevene bedre tilgang til konsertopplevelsen? Er det for å tilfredsstille de voksne fordi aktiv deltakelse er lettere å få øye på enn en lytteopplevelsen?
Hver produksjon har sine egne behov og hver konsert møter et unikt skolemiljø. Det er viktig at medvirkning er med på å trekke publikum nærmere musikken for at aktiviteten skal ha en relevant funksjon som en del av konserten. Erfaringsmessig kan medvirkning være et høydepunkt i en konsert og avgjørende for konsertens form og formidling eller ikke nødvendig for formidlingseffekten - kanskje rett og slett forstyrende! Denne situasjon understreker hvor viktig produsentens erfaring og eksterne blikk er ift konsertens mange valg og vurderinger.
Alder
Utviklingsaktivitet
0-1 år
Vokalisering (babbel) vokaler og konsonanter
1-2 år
Babbel i uregelmessige rytmiske mønstre
Imiterer fasongen av sangenes melodiske fraser, men uten bestemte tonehøyder
2 år
Babbel i utvidede melodiske fraser
Babbel i intervaller dominert av liten sekund og liten ters
3 år
Finner på spontane sanger med bestemte toner og gjentatte rytmiske og melodiske mønstre
4-5 år
Oppdager forskjellen mellom "snakkestemmen" og sangstemmen
Varierer uttrykksomfang fra lett og luftig (personlig sang) til høylytt rop (utadvendt kommuniserende)
Synger spontansang som kan dekke 2 oktaver
Synger rent innenfor et omfang av fem toner - D1 til A1
6-7 år
Synger rent innenfor et omfang av C1-B1 (med stabilitet i et mindre omfang)
Kan utvikle hodeklang med riktig veiledning
Begynner å utvikle foredrag med stemmen
7-8
Synger rent i omfang av en oktav C1-C2, D1-D2 (med stabilitet i et mindre omfang)
8-9 år
Synger rent fra Bb-Eb2 (med stabilitet i et mindre omfang)
Kan fremføre sang i enkle harmoniske sammenhenger (som melodi over en vokal ostinat eller liggende tone)
9-10
Synger rent fra A-E2 (med stabilitet i et mindre omfang)
Synger med økende grad av resonans i stemmen (9-12 år)
Kan oppleve første endring i egen stemme (gutter fra 10 år)
Kan fremføre kanon, obligatlinjer og kontramelodier
Kan synge med stiltilpasset foredrag (med veiledning)
10-11
Synger rent fra Ab-F2 med stabilitet mellom C1-C2
Utvikler stilpreferanser ift repertoar
Foretrekker sanger i midtregisteret
Foretrekker sanger uten sentimentale eller barnslige tekster
Kan fremføre sanger med 2-delt harmoni
11-12
Synger rent fra G-G2 med stabilitet mellom C1-C2
Kan fremføre sanger med 3-delt harmoni
Kilder:
- Campbell, Patricia Shehan. Scott-Kassner, Carol. Music in Childhood, From Preschool through the Elementary Grades. Thomson Schirmer, Third Edition, 2006.
- Gordon, Edwin E. A Music Learning Theory for Newborn and Young Children. Chicago. GIA Publications. 1997
- Hammershøj, Henny. Barnets musikalske vei. København. TANO a.s. 1995
- Susan Young. Music with the Under-fours. New York. Routledge. 2003.