Det er mange spennende og viktige diskusjoner som foregår i programrådsmøtene. Disse er også kompetansegivende for deltakerne. Det er en av årsakene til at vi ønsker at produsentene besøker programrådet som observatører når deres programmer er til vurdering, og noe av tanken med en systematisk deltakelse i rådet for alle produsentene. Alle skal få mulighet til å være med.

Det er noen diskusjoner som dukker opp med jevne mellomrom og som bør løftes fram for hele produksjonsnettverket. Hvis vi kan ta bedre vare på disse elementene har vi større mulighet til å utvikle bedre, og jevnere kvalitet i våre konserter.

Idé/konsept

Gode ideer og konsertkonsepter er utgangspunktet for programkvalitet. Uten et godt kunstnerisk utgangspunkt er vi ferdig før vi begynner. Selv de beste utøverne kan sjelden forvandle en dårlig idé til en god konsert. For at produsenten skal ha et bedre utgangspunkt for nyproduksjoner må vi ha tilgang til så mange ideer som mulig. Vi må også ha faglige fora hvor vi kan diskutere, drøfte og vurdere disse ideene.

En god musiker er kun god i en viss sammenheng, og det er produsentens ansvar å skape den sammenhengen hvor musikerne kan være på sitt beste. Konsertens grunnidé eller konsept er en stor del av denne konteksten. Hvor mange ganger har ikke vi sett gode musikere måtte være middelmådige skuespillere i en lite gjennomtenkt konsertdramaturgi? Hvor mange ganger har vi ikke sett program som jobbet så hardt for å belyse en tematikk at musikken virket påklistret i etterkant?

Å gjøre alle programforslag tilgjengelig for alle produsentene i nettverket er en viktig start, men det er en egenandel i dette for produsentene selv. Det er et vesentlig faglig ansvar å holde seg oppdatert når det gjelder programbanken, showcase-arrangementer, oversikt over programforslag og å være ut i feltet for å se program foran et barnepublikum. Det er også viktig at vi snakker med andre om konsertkonsepter. Andre produsenter, sceneinstruktører, regissører, lærere og elever kan ofte se svakheter i et konsertkonsept som opphavsprodusenten og musikerne står for tett inntil for å kunne oppdage. Det er spesielt viktig å involvere barn i noen av disse prosessene. Det som er en naturlig konsertidé for de voksne er ikke alltid en like god idé fra barnas ståsted – og det er de som er vårt publikum.

Dramatisk forløp og form

En konsert er en dramatisk form. Den har en start og en slutt, og en spenningskurv som strekker seg mellom disse to punktene. Et kunstnerisk budskap krever tid til fordypning. Vi har også et særskilt publikum vi må formidle til. Oppsøkende konserter for et aldershomogent skolepublikum har en annen dynamikk og forløp enn offentlige billettsalgskonserter. Barn har en konsentrasjonsevne som endrer seg over tid på en svært så forutsigbar måte. Vi må bruke formløsninger som møter dette, skaper fremdrift og engasjerer.

Produsent Merete Solli arbeidet med referansegrupper av elever høsten 2015. Hun fulgte opp programmet ”Dirty Beasts” med å snakke med elevgrupper i etterkant av konserten. Dirty Beasts åpner med en spennende sekvens hvor sangeren blir til en nærgående løve. Elevene ønsket at dette anslaget var plassert senere i programmet. De synes at det var spennende, men alt som skjer i starten er spennende, sa de. De vil plassere sekvensen mot slutten der de oppfattet at programmet trengte et løft og hjelp til framdrift. Er du i tvil om formidlingsvalg? Snakk med et barn.

Referanser

Vi opplever at enkelte konsertprogram blir datert (og dermed gjort mindre relevant for barna) gjennom bruk av foreldede referanser. Det er like flaut som det er unødvendig. Innholdet og referanser i barnekulturen er i stadig endring. Personer, symboler, uttrykk og tilhørighet skiftes fortere ut på mellomtrinnet og ungdomstrinnet enn i noen andre faser av livet. Et program som skal skape troverdighet ved å spille på elevenes egne kulturreferanser må ha en fortløpende dialog med barn for ikke å trå feil.

Relevans

Vi jobber med kanskje verdens eneste konsertform hvor vi kan ha flotte verk, dyktige musikere og samspill på høyt nivå – og fortsatt ha en dårlig konsert. Dette fordi programmet ikke treffer, kommuniserer til, eller engasjerer sitt publikum. Skolekonsertene har skapt en særskilt rolle for produsenten. Produsenten er et kunstnerisk medspiller og publikums stemme inn i produksjonsprosessen. Produsenten er en garantist for at musikkopplevelsen er relevant for barn og unge. Det er mange måter en produsenten kan skape og styrke relevansen i et konsertprogram på, og våre faglige diskusjoner bør i stor grad handle om dette. Det er lenge siden sist programrådet så et skolekonsertprogram hvor utøverne ikke hadde noe på hjertet, et oppriktig ønsker om å formidle til barn, eller evnen til å spille eller til å kommunisere. De manglene programrådet ser i dag handler for det meste om hvor god konsertens grunnkonsept er som kunstnerisk utgangspunkt, og hvor relevant programmet er (eller blir) for sitt publikum.

De eneste som kan bekrefte relevansen av våre valg som produsenter er barna. Bruk av barn direkte inn i produksjonsprosesser, deres tilbakemeldinger som innspill til formidlingsvalg og deres synspunkter som bekreftelse på våre valg, er en viktig vei mot bedre formidlingskvalitet. Alt for ofte er vi en gjeng med voksne som jobber fram forestillinger som vi håper og tror kommuniserer med barn – uten at vi vet det. Det kan være både gøy og selvbekreftende å jobbe kreativt med musikerne uten å inkludere barn, men vi overlater relevansen da til synsing og tilfeldigheter. Våre valg må bekreftes av målgruppen. Dette skjer ofte når produsenten er på skolekonsertbesøk og har mulighet til å observere publikumsatferd og kanskje snakke med noen elever. Dette gir viktig kunnskap, men denne kunnskapen bør vi alle helst ha i forkant av turneen ved å involvere barn i våre produksjonsprosesser.

Bruk av virkemidler – balanse og faglighet

En konsert er sjelden kun musikk. Den har nesten alltid elementer eller virkemidler fra andre kunstarter som en del av formidlingen. Levende musikk har selvfølgelig en visuell komponent fordi musikerne er jo der på scenen. Så fort vi har et visuelt aspekt, får vi også lyst til å forsterke det med å sørge for gode siktlinjer fra publikumsamfi, lyssetting, kostymer, scenografi og rekvisitter. Da er ikke veien lang til scenekunstens verden. Og har vi musikere på scenen er det en fordel at de beveger seg, bruker rommet og spiller på fysisk nærhet til sitt publikum. Da er ikke veien langt til dansen heller. Ofte ønsker vi å styrke scenebildet med et bakteppe, projeksjon eller video for å løfte konsertens uttrykk. Da er veien kort til den visuelle kunstens og filmens verden.

Det er viktig å finne balansen i bruken av disse virkemidlene. Musikk er usynlig og utfolder seg over tid. Musikk som uttrykk blir fort overskygget av visuelle virkemidler som er konkrete, synlige og har et annet forløp. Programrådet ser mange eksempler av konserter som tar i bruk virkemidler fra andre kunstarter som en naturlig del av formidlingen. De beste holder alle elementene i en elegant balanse der alle uttrykk kommer til sin rett. De verste skaper en intetsigende og amatørmessig sammenblanding av uttrykk som slår hverandre i hjel – og musikken er det første som blir borte.

Vi må ha en større erkjennelse av krav til fagligheten når vi bruker virkemidler fra andre kunstarter. Uansett hvor god musikken er, holder det ikke hvis den ledsages av hjemmesnekret dramaturgi og amatørmessige tekster og visuelle elementer. Vi må i større grad trekke inn folk fra andre fagområder for å sikre tilstrekkelig kvalitet i alle elementene i produksjonen. Skal vi tenke bredere, må vi også ta konsekvensene av det.

Renske

De alle fleste programjusteringer handler om å ta bort unødvendige ting, ikke å legge til. Produsentens kunstneriske arbeid handler hovedsakelig om å ta valg, sørge for at musikerne tar valg, og å skape tydelighet og relevans i formidlingen. ”Kill your darlings”.

Stole på musikken

Det finnes mange forskjellige innganger til en ny konsertproduksjon: utøvere, sjanger, arena, repertoar, tematikk, osv. Vi må være forsiktige så vi ikke mister musikken på veien. Vi kan anstrenge oss aldri så mye i produksjonsprosessen, men hvis ikke musikken er overbevisende i seg selv er all verdens dramaturgi og formidlingsgrep til ingen nyte. ”You can put lipstick on a pig, but it’s still a pig”. De mest fremragende konsertene programrådet ser, har til felles at de tar utgangspunkt i musikken og tar vare på den gjennom hele konsertforløpet.

Hva betyr dette i praksis?

Disse punktene representerer en stor del av skolekonsertenes kunstnerisk forbedringspotensial. Vi må i større grad bruke hverandre som faglige ressurser for å komme fram til de beste programideene og effektive formidlingsformer. Vi må også tørre å slippe elevene inn i produksjonsprosesser for å hjelpe oss med å ta riktige valg og bekrefte at vi treffer bra.

Produksjon av oppsøkende konserter for barn er en særskilt øvelse. Den krever god musikkfaglig kompetanse, men også målgruppeforståelse og formidlingsekspertise. Det er ingen formelle utdanningsløp som dekker dette, og mye av denne kunnskap eksisterer kun i vårt produsentnettverk. For at alle skal dra nyte av den erfaringen og kunnskapen vi har i nettverket må vi snakke sammen, ha felles arbeidsredskap (som GIGG) og steder hvor vi samles for å veksle erfaringer og diskutere prinsippene rundt det viktige arbeid vi gjør.